Livet er flyktig

(- fra Varig glede 4.-5.august; Geir H. Johannesen)

Livet

Jes. 55,6: 'Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!'

En kjær slektning levde et litt for hardt liv. Han var blitt det sorte får i familiesagaen vår. Faren hans var bedehuspatriark, men sønnen holdt seg på lang avstand fra kirke og bedehus. Når noen bad han slutte med fyll og ugudelighet, pleide han å svare: 'Husk røveren på korset!' Dermed turet han videre. Han ville vente til den absolutt siste galgenfristen før han søkte Vår Herre. I mørke stunder er vi litt usikre på hvordan det gikk med hans forsøk på å kopiere røveren på korset. Under et fylleraid overnattet slektningen vår på en låve, han falt ned fra høyloftet og kort tid etter døde han.

Jesu nåde utsletter alle feilgrep for den som kommer til ham. Det er sant. Det er også sant for den som kommer i tolvte time. Vi våger å håpe og tro at sønnen til bedehuspatriarken fant Herren og Hans nåde til slutt. Men det er godt om mennesker sparer seg for å ta slike sjanser. Det er ikke så lenge det er liv, det er håp i så måte: det er: så lenge Gud er nær og lar seg finne ved at evangeliet lyder. Gud er der alltid og kaller på oss, men støykildene rundt oss er mange. Midt i alt vi synes er viktig, kan vi bli døve for det viktigste - at i dag er nådens tid! Sal. 50,15: 'Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.'

Når det gjelder livet kan vi 'med hånden på hjertet si at vi befinner oss på gyngende grunn', når det gjelder det evige liv derimot gjelder Guds løfter for den som tror, selv om vi ikke føler det sånn: '..og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av' (Tit. 1,2)

- er flyktig

I en stumfilm løp helten for livet inn i et filmstudio. Han kom seg helskinnet unna og pustet lettet ut. Så kom scenen jeg aldri glemmer: Lettet lente han seg tungt mot veggen. I neste sekund braste han rett gjennom den. Med fektende armer og bein falt han rett inn blant de forbløffede forfølgerne. Veggen var en kulisse av papir! Sånn kan det gå når en støtter seg til det som bare ser ut som det holder. Også det som skulle være betydelig sterkere, kan plutselig gi etter: Om en beskyttelse er av metall, har den også begrenset tåleevne.. Ennå flyktigere kan helsa være:For noen år siden ville jeg være yrkesaktiv og klare alt. Jeg støttet meg tungt til en rimelig god helse, så sviktet helsa..Til slutt skal livet selv gi etter for kroppsvekten min.

Men Gud unner oss noe bedre enn å støtte oss til slikt som bare synes å holde. Når glede blir til sorg, medgang til motgang, kjærlighet til hat, troskap til svik, ja når selve livet blir til død da har vi et privilegium: Vi kjenner en som vil være et stabilt støttepunkt for oss. Den treenige Gud rekker oss hender med naglmerker etter, fra den gang han ofret alt for å frelse oss.

Du kan støtte deg til en som holder i tid og evighet!

2 Krøn. 16,9: 'For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham..'